so i put my hands up

 

secrets

Alle har hemmeligheter. Noen hemmeligheter forteller man i hytt og gevær til både venner og bekjente, noen hemmeligheter er sånn “ikke si det til noen da, for jeg fikk egentlig ikke lov til å si det”-hemmeligheter, og noen hemmeligheter er det bare de du føler du virkelig kan stole på som får vite. Og noen hemmeligheter, de alle værste, de holder du for deg selv.

Jeg er en ganske åpen person. Vil folk vite noe om meg får de som regel vite det, selv om jeg ikke har kjent dem så lenge. Jeg liker å tro at det er fordi jeg er stolt av og trygg på meg selv at jeg ikke er redd for å fortelle, men for alt jeg vet kan det likegjerne være en annen grunn. Uansett, poenget mitt er at jeg deler mye med andre. Noe deler jeg med alle, noe deler jeg med venner og noe deler jeg med familie. Jeg er heldig som har både gode venner og en fantastisk familie jeg kan snakke med og fortelle hemmelighetene mine til. Men dette er personer i livet mitt som får vite forskjellige hemmeligheter ettersom hva som passer til den kategorien de er i. Det er ikke like kult å fortelle mor, far, søster eller bror om hvor full du var og hvem du tok med deg hjem, det er forbeholdt bestevenninner. Og noen ting er det best å snakke med en i familien om.

Men det fåtallet av mennesker har – er den ene personen de kan fortelle alt til, uansett. Den personen som elsker deg uansett hvor grusomme hemmelighetene du forteller er. Jeg har en slik en, men det er en tretti cm. lang bjørn ved navn Brunebamse. Han har trøstet meg gjennom det uttalige, ved å bare høre på sutringen min og alle de grusomme hemmelighetene jeg har. Ikke en eneste gang har han motsagt meg eller fortalt meg at det jeg mente var galt – han bare ligger der, most mellom armene mine og er dødsens enig i alt jeg har å si. Og tro meg, selv om jeg er atten år blitt – så er Brunebamse fantastisk god å ha. Men det hadde ikke gjort noe å ha en person som kunne holdt rundt meg for en gangs skyld. Jeg har blind tro på ekte kjærlighet, og håper jeg finner en person som jeg kan fortelle alle hemmelighetene mine til – og som elsker meg uansett.

 

111109

Det blir så tidlig mørkt nå. Altså, det er  ikke noe nytt – dette skjer hvert år, men det er allikevel en veldig tung periode. Alt blir liksom tiltak, og man trenger litt ekstra forståelse og medgang. Men det trenger jo alle andre også – derfor kræsjer det ofte litt. Jeg har det uansett i alle fall ganske over gjennomsnittlig bra.

I dag fikk jeg endelig postet iPhonen min slik at den er på vei til reparasjon. Men da jeg kom hjem ble jeg grepet av panikk. iPhonen lå jo alene i konvolutten! Nei, jeg var ikke redd for at min kjæreste kjære skulle bli ensom – jeg var livredd for at jeg aldri fikk den tilbake fordi jeg hadde glemt å legge med arket som sier hvem som eier den og blablabla. Jeg fant frem arket jeg skulle ha levert og ringte nummeret nederst med min fantastiske replacement ; en hundre år gammel samsung! Heldigvis tåler den alt da, i motsetning til min elskbare iPhone. Uansett, der ble jeg satt over til nettbutikken?! Jeg skulle da ikke til noen nettbutikk? Men jeg ventet uansett, og hørte på den fantastiske bakgrunnsmusikken så langt fra øret som mulig. damen som svarte var snill, hyggelig og forståelsesfull – og kunne fortelle at det gikk helt greit ; de skulle nok klare å finne ut at det var min telefon. Og ikke nok med det – hun kunne fortelle meg at jeg mest sannsynlig kom til å få en ny telefon, fordi de ikke reparerer iPhone i Norge. Forsikring er fantastisk!

 

i heart it pt. 1

 

 

 

 

party in the usa

so I put my hands up, they’re playin’ my song – the butterflies fly away. noddin’ my head like yeah, movin’ my hips like yeah

Det er faktisk ikke særlig lenge til jeg drar nå! Og det slo meg i stad ; at nå må jeg begynne å blogge igjen – slik at jeg husker å blogge når jeg endelig er over there. Tiden går så fort, og nå gruer jeg meg egentlig mest til å dra. Sure, det blir awesome og incredible – men jeg kommer til å være all alone. Ser dere jeg øver for fullt på engelsken min eller? Det er 48 dager og alt for få timer til jeg drar, og mens vår alles kjære Miley Cyrus’ sang “party in the USA” spiller på repeat fra mine fantastiske pc-speakers prøver jeg å overbevise meg selv om at det kommer til å bra. “Du kommer jo selvfølgelig til å møte noen å henge med, Sara”, “tenk på alt du kommer til å oppleve” og “Sara – ærlig talt, dette har du jo hatt lyst til lenge” er de faste argumentene mine for tiden. Tror du de funker eller? Nei, jeg er jo nervøs uansett. Men det er igrunn naturlig. Nå skjønner jeg så langt har dette vært et innlegg for å berolige meg selv. Haha, jaja .. det funket sånn halvveis!

Men – er det noe du lurer på når det gjelder min lille USA-roadtrip? 

Jeg kan jo bruke dette som en mulighet for å få forklart litt for folk som lurer. Det er jo meningen at venner og bekjente skal kunne følge med på hva som skjer i mulighetens land, og da kan det jo hende noen ikke har helt skjønt hva det er jeg egentlig skal. Så nå kan du spørre om du lurer på!

________________________________

The days are moving fast, and in about 48 days and very few hours I’ll be arriving in NYC.  And it’s about time I start with my bloging again, so I don’t forget when I’m over there. The whole point is that people I know and meet can follow me and see what I’m doing on my trip. So, if you have any questions regarding my trip, now is the time to ask!

italy pt. 1 – mygg (!)

Dagene i Italia går kjempefort, og jeg har blitt kjent med masse fine folk. Vi har program fra 9 til 6-7, også er det middag fra 8 som varer utrooolig lenge! Også så mye mat! Så noen slanketur er det definitivt ikke.. Vi har begynt å lage film, jeg er med på en gruppe hvor vi lager film ved hjelp av noe som heter tabletop, og det er veldig morsomt! Tenkte å forklare mer om det i et senere innlegg, med litt bilder og kanskje den ferdige filmen.

Dagen i dag har gått  til å klø, sånn for det meste … i Norge får jeg aldri myggestikk – men i Italia er jeg visst veeeldig populær blant myggen! Take a look ;

olajakke

Da jeg var i verdens beste vintage-butikk i London fant jeg meg endelig en olajakke jeg syntes jeg kunne ha. Jeg kler virkelig ikke skinnjakke – så derfor har jeg lenge vært på utkikk etter en olajakke, noe som er like anvendelig – og som faktisk kan kle meg litt. Det er en second hand Levis-jakke, og mye kortere modell enn jeg noengang trodde jeg ville velge. Men nå synes jeg plutselig det er litt vanskelig å gå med den, akkurat som jeg ikke burde ha kjøpt den in-the-first-place. Derfor må jeg nesten vite om den egentlig var litt teit, eller om jeg ser OK ut i den.

Synes du jeg kan bruke den nye olajakka mi?

nevermind at jeg ser gæærn ut da …

going to italy

Det er kanskje ikke så mange som vet det, men til fredag drar jeg altså til Italia. Jeg får turen gratis, da jeg er Norges offisielle representant, noe som er veldig morsomt – og litt skummelt! Vi skal til Torino, og der skal vi delta på en workshop som i det store og hele omhandler tilhørighet og identifikasjon. Det kommer ungdom fra flere land i Europa, også såkalte “problembarn”. Vi skal lære oss hvordan vi kan bruke oss selv til å forandre det vi vil forandre på, og jeg gleder meg veldig til å være med på dette!

Men, hva skal man ha med seg, liksom? Ti dager i Italia – 15kg bagasje .. jeg synes det høres vanskelig ut! og man kan jo egentlig ikke vaske klærne på et hotell, så da må man jo pakke smart. Dessuten får vi to dager til å gjøre hva vi vil, og kjenner jeg meg selv rett kommer jeg nok hjem med mer enn jeg dro med .. Tror jeg må sette meg ned å skrive en liten pakkeliste, gitt! Noen som har noen gode tips?

Jeg tror i alle fall det kommer til å bli spennende der nede, og gleder meg masse til alt vi skal gjøre! Noen som synes jeg burde blogge om hva jeg gjør mens jeg er der nede?

stearinlys er undervurdert, særlig om høsten

i’mma n-nerdd

What’cha think of my new glasses?!

insp-p-pired

Jeg føler meg med ett så inspirert. Inspirert når det gjelder klær, interiør, blogg, musikk,  livet. Jeg er klar til å gjøre forandringer, kanskje til å forandre verden.

And why is this?  you ask. Because of all the people in the world, I say.

Jeg får plutselig inspirasjon _everywhere_. Internett, jobb, venner, gata, blader. Alt inspirerer meg. Jeg har ventet lenge på denne inspirasjonen, og nå er den her. Dette blir bra! Plutselig gleder jeg meg til å lete etter ny musikk, sette sammen nye, spennende outfits, ta bilder, forandre på rommet mitt, kanskje klippe håret, og ikke minst – blogge. Jeg har lyst til å blogge igjen! Ah, for en fantastisk verden vi lever i. Jeg liker høsten best jeg.

L-L-LONDON BBY!