staring straight back at me

Who is that girl I see?
Staring straight, back at me.
When will my reflection show
Who I am inside?

Avreisen min nærmer seg skremmende raskt. Jeg veksler stadig mellom å glede meg usannsynlig mye – til å grue meg usannsynlig mye. Det skal visst ikke være lett å bestemme seg for hva man egentlig vil – eller å finne ut hvorfor man vil det .. Men jeg skal dra, det skal jeg altså! Tenk, om 19 dager drar jeg til New York. Det er utrolig rart å tenke på! Jeg har drømt om nyttårsaften i New York i over et år, og nå er det ikke en drøm lenger – det er virkelighet. Det er både skremmende og deilig å tenke på ..

Jeg aner ikke hva jeg skal, jeg aner ikke hvem jeg kommer til å møte, og jeg aner ikke når jeg skal hjem. Det er så utrolig rart å ikke ha noen planer! Men det er jo dette alle snakker om, det er dette jeg mener jeg skal gjøre – det å leve i nuet. Og nå skal jeg altså for første gang få vite hvordan det virkelig er. Jeg tror, jeg håper og jeg vet at det må bli bra.

There’s a heart that must be free to fly
That burns with a need to know the reason why

___________________________________________

I’m leaving soon, and I keep changing my mind between looking forward to it and being scared about it. It’s hard to figure out what you really want, and why you want it. In about 19 days I’m leaving for New York, and it’s still a weird thought. I’ve dreamt about new years eve in NY over a year now, and it’s no longer a dream – it’s reality.

It’s strange to don’t have any plans, but now I can do what I’ve always said that I wanted – to live here and now. I’m about to find out how it is, and I think, I hope and I know that it has to be good.

girls vs. boys

Det er ingen hemmelighet at jenter og gutter er annerledes. At vi snakker om hverandre med hverandre er heller ingen hemmelighet. Men hva gjør oss egentlig så forskjellige?

Vel, jeg kan jo begynne med det helt åpenlyse ; jenter har pupper og innovertiss og gutter har skjegg og utovertiss. Men vi har jo alle samme instinkter – sex, spise og sove. Så hvorfor sitter gutter og prater om hun de pulte i helgen var fin eller ikke, mens jentene snakker om hvorvidt de kunne tenke seg et forhold med han de ble med hjem og kanskje, bare muligens, hadde sex med? Hva er det som gjør at jenter kan gråte seg i søvn for noe en gutt sa, mens gutten faktisk ikke kunne brydd seg særlig mye mindre om jenta syntes han var feit eller ikke ?

Jeg kan love deg, 95% av jenter vil si at om en gutt sier han skal “ringe i morgen”, så forventer jenta at gutten faktisk ringer i morgen. Og ringer han ikke i morgen, så går de rundt å venter og venter helt til han faktisk gjør det – om det i det hele tatt skjer. Jeg vedder på at guttene ikke engang tenker over at de sier det, eller om noen sier det til dem – mens jenter kan gå rundt og klage og vente i tre-fire dager.

Gutter kan slå. Er noen uenige så slår de hverandre litt også er det greit. Men jenter, nei jenter – de kan ikke engang snakke med personen det gjelder de! De må gå rundt og bitche og baksnakke og rakke ned, helt til den ene trekker seg så langt unna at hun ikke lenger er “med”. Jeg sier ikke at jeg er for slossing, men noen ganger kunne det vært  veldig deilig å slått til noen og så bli ferdig med det.

Jeg kommer sikkert aldri til å skjønne det. Hvorfor jeg ligger våken halve natten og tenker på noen som sovnet for fem timer siden uten å engang  sende meg en tanke. Hvorfor jeg sminker meg hver morgen, eller hvorfor jenter ikke slår. Og, misforstå meg rett,  jeg er veldig fornøyd med å være jente, om du ser bort i fra mensen og følelser og alt det der. Men når det er borte, det som gjør oss jenter til jenter, så er vi vel gutter da? Jeg velger å tro at jenter  bare er litt mer … velutviklet. Tror ikke du?

it’s the climb

Ain’t about how fast I get there,
Ain’t about what’s waiting on the other side
It’s the climb

Ok, så jeg reiser om 32 dager. Jeg vet fortsatt ikke hvor jeg skal bo mens jeg er der, og jeg aner ikke hva det er jeg skal gjøre. Hvem er det som gjør noe sånt som dette? Jeg begynner å lure på om jeg rett og slett er dum. Hva leter jeg etter, egentlig? Hva er det jeg vil? Jeg har søren ikke peiling. Når jeg lander i New York ca. klokken 18.45 den 27. desember har jeg ikke lenger en eneste ting fastsatt i livet mitt. Jeg vet ikke engang når jeg skal hjem igjen! Hvem er det som reiser til USA uten returbillett?! Jeg er offisielt grepet av panikk.

Helt alene kommer jeg til å stå der. Jeg begynner nesten å grine bare jeg tenker på det. Aldri, i hele mitt 18 og et halvt år gamle liv, har jeg vært så redd for hva som kommer. Jeg har alltid ventet på fremtiden – ventet på en alder, ventet på noe jeg skal få. Nå står jeg snart face-to-face med det jeg har ventet på det siste året, og jeg er livredd. Hva skal jeg vente på når jeg er der? Når jeg står på flyplassen i New York har jeg ikke lenger noe å vente på – da er jeg der. Om jeg skal være helt ærlig så aner jeg ikke hva jeg holder på med. Jeg har ikke peiling. Hvorfor reiser jeg? Hva er det som er så fint der ute i verden som jeg ikke kan få her? Jeg har aldri følt meg så ensom som jeg gjør når jeg tenker på at jeg skal reise. Og jeg har vært mye ensom.

Keep on moving, keep climbing
Keep the faith baby
It’s all about the climb

what to do?

Jeg har kjøpt meg en ting til, forresten. Ikke fordi jeg er veldig kreativ, men fordi jeg har lyst til å være det! Så nå har jeg en tom, grå bok/perm med en del blanke, sorte sider.

Hva synes du jeg skal gjøre med den?

Vel, jeg får kanskje lage noe mat til meg selv også. Lagde faktisk middag til pappaen min i dag! Er ikke jeg en snill datter så vet ikke jeg .. Også skal jeg gå meg en tur, bare fordi jeg kan og faktisk vil! Ha en fortsatt fin dag!

my newest

I dag startet jeg dagen bra. Jeg satt på musikk jeg blir i godt humør av og hadde til og med tid til å smøre niste til både pappa, som skulle ha eksamen, og meg selv, som startet på jobb klokken ni. Etter jobb fikk jeg byttet noe klær og kjøpt meg noe nytt, og da vi var på elkjøp fant jeg ut at jeg ville ha en iPod Nano.

Kanskje dumt med iPod når man har iPhone, ja .. men når jeg er ute å reiser så er det veldig kjekt! Jeg kommer jo ikke til å bruke telefonen så masse, så da er det kjekt å kunne ha den avskrudd i sekken for å spare strøm samtidig som man kan høre på musikk. Og det som er kult med den er jo at du kan filme! Så jeg tenkte jeg skulle lage en liten videoblogg some sunny day. Vad tycks?

Jeg synes i alle fall at den er veldig fin, og jeg er særs fornøyd med kjøpet. Så nå får jeg musikk på øret på vei til jobb i morgen! Lurer på om den har alarm … ?

couchsurfing

Folk spør stadig vekk om jeg har spart nok penger til USA – det koster jo tross alt en del for kost og losji. Men for de som fortsatt lurer; jeg håper på å slippe å betale så mye for overnatting – jeg satser nemlig på å sove på andre folks sofaer. Fremmede folk? lurer du. Ja, folk jeg aldri har møtt.

Men det er ikke noe å bekymre seg for, altså. Ærlig talt. Det går veldig trygt for seg! Jeg ble tipset av en eller annen, egentlig flere, om couchsurfing. Det er en nettside hvor du kan treffe folk som synes det er greit at du sover på sofaen deres. Og du kan også fortelle andre folk at det er greit at de sover på din. Man må selvfølgelig spørre om lov, og det er lurt å lese igjennom folks referanser for å se om andre har hatt positive møter med dem. Men hvor fantastisk er ikke det konseptet?! Det er jo ikke noe for alle, men jeg vet at jeg ikke er alene om å synes at dette er utrolig spennende. For en fin måte å møte folk på, og ikke minst bli kjent med andre land og kulturer!

Hostels er også en fin måte å gjøre det på, det prøvde jeg i London, og jeg var utrolig fornøyd! Men det er ikke gratis, og du kommer ikke innpå folk på samme måten. Så couchsurfing er tingen – i alle fall for meg. Og i alle fall nå. Jeg har jo ikke prøvd det enda, men jeg har hatt et koselig par fra Polen her – og en gang må være den første! Om du synes dette høres ut som en ålreit måte å reise på synes jeg du burde melde deg inn på www.couchsurfing.org .. det er jo verdt å prøve!

_________________________________

Some people are worried that I haven’t been able to save enough money for places to sleep and food. But my plan is to sleep on unknown people’s couches, via the site www.couchsurfing.org. It has to be the most amazing way to travel – when you’re in peoples livingrooms you’re in the middle of their everyday, and that’s the thing I want to experience when I’m traveling. How people live in the different countries, and how the culture is on the place I’m at.

I’ve also tried hostels, and it was great – but it’s not the same. Or at least that’s what I think. I haven’t been couchsurfing, but I’ve hosted a couple from Poland. And there’s always a first time for everything. Anytravel, if you think this sounds like a great idea you should totally check it out and sign up at www.couchsurfing.org. It’s worth a try!

so i put my hands up

 

secrets

Alle har hemmeligheter. Noen hemmeligheter forteller man i hytt og gevær til både venner og bekjente, noen hemmeligheter er sånn “ikke si det til noen da, for jeg fikk egentlig ikke lov til å si det”-hemmeligheter, og noen hemmeligheter er det bare de du føler du virkelig kan stole på som får vite. Og noen hemmeligheter, de alle værste, de holder du for deg selv.

Jeg er en ganske åpen person. Vil folk vite noe om meg får de som regel vite det, selv om jeg ikke har kjent dem så lenge. Jeg liker å tro at det er fordi jeg er stolt av og trygg på meg selv at jeg ikke er redd for å fortelle, men for alt jeg vet kan det likegjerne være en annen grunn. Uansett, poenget mitt er at jeg deler mye med andre. Noe deler jeg med alle, noe deler jeg med venner og noe deler jeg med familie. Jeg er heldig som har både gode venner og en fantastisk familie jeg kan snakke med og fortelle hemmelighetene mine til. Men dette er personer i livet mitt som får vite forskjellige hemmeligheter ettersom hva som passer til den kategorien de er i. Det er ikke like kult å fortelle mor, far, søster eller bror om hvor full du var og hvem du tok med deg hjem, det er forbeholdt bestevenninner. Og noen ting er det best å snakke med en i familien om.

Men det fåtallet av mennesker har – er den ene personen de kan fortelle alt til, uansett. Den personen som elsker deg uansett hvor grusomme hemmelighetene du forteller er. Jeg har en slik en, men det er en tretti cm. lang bjørn ved navn Brunebamse. Han har trøstet meg gjennom det uttalige, ved å bare høre på sutringen min og alle de grusomme hemmelighetene jeg har. Ikke en eneste gang har han motsagt meg eller fortalt meg at det jeg mente var galt – han bare ligger der, most mellom armene mine og er dødsens enig i alt jeg har å si. Og tro meg, selv om jeg er atten år blitt – så er Brunebamse fantastisk god å ha. Men det hadde ikke gjort noe å ha en person som kunne holdt rundt meg for en gangs skyld. Jeg har blind tro på ekte kjærlighet, og håper jeg finner en person som jeg kan fortelle alle hemmelighetene mine til – og som elsker meg uansett.

 

111109

Det blir så tidlig mørkt nå. Altså, det er  ikke noe nytt – dette skjer hvert år, men det er allikevel en veldig tung periode. Alt blir liksom tiltak, og man trenger litt ekstra forståelse og medgang. Men det trenger jo alle andre også – derfor kræsjer det ofte litt. Jeg har det uansett i alle fall ganske over gjennomsnittlig bra.

I dag fikk jeg endelig postet iPhonen min slik at den er på vei til reparasjon. Men da jeg kom hjem ble jeg grepet av panikk. iPhonen lå jo alene i konvolutten! Nei, jeg var ikke redd for at min kjæreste kjære skulle bli ensom – jeg var livredd for at jeg aldri fikk den tilbake fordi jeg hadde glemt å legge med arket som sier hvem som eier den og blablabla. Jeg fant frem arket jeg skulle ha levert og ringte nummeret nederst med min fantastiske replacement ; en hundre år gammel samsung! Heldigvis tåler den alt da, i motsetning til min elskbare iPhone. Uansett, der ble jeg satt over til nettbutikken?! Jeg skulle da ikke til noen nettbutikk? Men jeg ventet uansett, og hørte på den fantastiske bakgrunnsmusikken så langt fra øret som mulig. damen som svarte var snill, hyggelig og forståelsesfull – og kunne fortelle at det gikk helt greit ; de skulle nok klare å finne ut at det var min telefon. Og ikke nok med det – hun kunne fortelle meg at jeg mest sannsynlig kom til å få en ny telefon, fordi de ikke reparerer iPhone i Norge. Forsikring er fantastisk!

 

i heart it pt. 1